Positivitet?

I en hektisk hverdag er det fort gjort å bli negativ.. Negativitet er noe jeg egentlig missliker sterkt, like vel ender man fort opp som negativ.

Nagativiteten sprer seg veldig, og den ender kanskje opp med å skade deg selv, mer enn hva den skader andre. Jeg synes det er utrolig viktig  finne ting i hverdan som tar bort negativiteten og henter frem det positive ved livet, og dagen. Noe som gir meg utrolig mye positivitet er Lene Kongsvik, og Kongsvik Ungdomskole som går mandager, kl 22 på TVNorge. Rett og slett fantastisk, de fleste av dere har nok allerde sett denne serien, om noen ikke har det.. Se den!

Jeg har laget to kort, hvor på det ene det står Positiv og på det andre Engasjert, med bilde av Åsa og Wenche. Disse kortene kan jeg ta frem, og kjenne litt på de to følelsene. På samme måte som negativitet bringer frem mer negativitet. Fungerer positivitet på samme måt.

Med en positiv holding, kan du vel mestre det meste?

Hva er det som gjør deg positiv?

Er tiden kommet igjen...?

Jeg sitter her å lurer faktisk litt om inspirasjonen til å skrive kommer tilbake...?

Jeg har egentlig alltid skrevet veldig mye. Nå har det vært en voldsom stillhet her inne, og har jo nesten ingen leser, uten at det egentlig gjør noe. Jeg har alltid skrevet for min egen del. For en liten tid tilbake kjente jeg at skrivingen kom tilbake, så fremover vil det nok bli litt mer regelmissig skriving her.

Så mye for den insiprasjonen gitt!

 

Tørr...Knusktørr!

Det er akkurat hva jeg føler meg nå; knusktørr.

Eller hvertfall litt tørr, det er ikke på grunn av det blir kaldt og at huden tørker ut. Tvert i mot, jeg har en god krem! Jeg tenker mer i de lengere linjer at dag etter dag går, også henger jeg liksom ikke helt med.

Regner med at de fleste kan kjenne seg igjen i akkurat det, på høsten er det som regel alltid mye å gjøre for de fleste. Det er eksamen, busy dager på jobb, mye forbredelser..Oslo er hvertfall alltid busy på høsten og det mørke været trykker litt ned på stemmningen for de fleste.

Hva gjør du for å ta tak i deg selv, gripe tiden du akkurat er i, og faktisk leve?

Dette er ikke ment som ett smådeprimert innlegg, men mer som en takevekker for hva som faktisk får en til å stoppe litt opp, og hente hodet som står litt lengere nede i gaten. Jeg bruker musikk veldig mye i livet, noe de fleste gjør. Jeg ser også til stadighet, at ved å gjøre ting som å stryke, lage mat og vaske får meg til å tenke så det knaker, og forhåpentligvis henter meg litt tilbake. Vanligvis går jeg å tenker veldig mye, hele tiden faktisk. Tenker, tenker og tenker, på alt mulig rart . Jeg snakker også utrolig mye med meg selv, noe som kan ha både positive og negative sider. Det har også hendt at jeg plutselig kan gå å snakke med meg selv, når jeg er ute å går... Ikke alltid like heldig. Folk for tro hva de vil.

Ja, dette var jo helt i mot sin egen hensikt... Ender selvfølgelig opp med å tenke enda mer, enn hva jeg gjorde før jeg startet. Bra Benjamin bra!

Virkelig omfattende og tørt var dette gitt, gi meg en flaske vin også kommer jeg sterke tilbake.

Litt dødtid...?

Det er ikke alltid at dagene på jobben går som ønsket og at det liksom er noe å gjøre hele tiden, som regel er det litt tregt på søndager. Etter alt av arbeidsoppgaver er gjort, vasket og vasket.. Lest noen aviser.. Stirret ut i luften, ja da å det rett og slett til.. Litt sprell!


Kostymene er det som vanligvis som skal stå i svingdøren, men vi synes de var litt famle.. Så da ble det i stede denne lille rusiske  dukken. Hva synes dere?
Håper dagen har vært flott!


Ivrig småjævel

Det er lørdag og jeg har jobbhelg. Noe som er virkelig kjipt etter sommerferien. litt over to mnd med gjester som er rotete, vet minimalt om hva de vil, skal og bør se. Alle merkelige forespørsler, kommunikasjonsvansker osv. osv. Helgene er som oftes som en liten sommerferie.
Jeg var så heldig at jeg fikk mellomvakt i dag, det vil si at jeg ikke begynner før ti, men hva tror du skjer? Jeg våkner selvfølgelig fem over syv og rister fordi jeg tror at jeg har forsovet meg. Jeg vet også med meg selv, om jeg nå skulle ha sovet vidre ville jeg våkne opp som ett troll, så i stedet satt jeg på litt musikk og koker meg te. Da jeg gikk igennom leilighteten kjente jeg plutselig at det kanskje er på tide å skru på radiatorene litt?
Men nå er jeg straks nødt til å starte dagen, eller så ender det opp med at det virkelig var bortkastet å stå tidlig opp. Dagen blir nok veldig bra! Våknet til en utrolig søt meldingen på mobilen, og det gjorde starten perfekt! Så blir det nok å gjøre på jobb, så vi skal nok ha det morsomt! Etter jobb etterfølger det ett lite slabras hos Cathy. Cocktails med Direktrise Baggy Ass, Bookinggeneral Beinharde Berit og Resepsjonsprinsesse Veslemøy Vold! Godt at vi er samlet igjen! Sees i kveld.
Håper alle for en strålende dag!

For en deilig helg!

Helgen som var, har vært en utrolig deilig helg!

Mine første fridager på tre uker! Nå var det virkelig tid for å faktisk ta fri fra jobbtelefoner, caser, store oppgaver, gjøremål og plikter. Jeg skal ha fri! Det tok meg det meste av fredagen før jeg klarte det, men hadde god hjelp av en flott venn!
Vi dro å handlet inn til en koselig middag, noe som tok sin tid, ikke klarte vi å bestemme oss for hva vi skulle lage, eller hvem som skulle lage det. Etter sånn sirka en halv time kom vi oss ut av buttik, satt oss på to sykler og syklet ut i det flotte været. Vin flaskene klirret og jeg kjente smaken av ro i kroppen.
Så etter en fullendt fredag kveld med rødvin og nydlige drinker nytet i frisk luft, ble det fort natt. Lørdagen startet med knallvær og hva er vell bedre enn en liten sykkeltur ut til Bygdøy? Etterflugt av reker og god musikk på en terasse. Nei dette har virkelig vært en aller tiders helg!


You can not find peace by avoiding life!
Håper helgen har vært bra for de fleste!

How do you rise...?

How we define our self as humans, is how well we rise after falling...
Etter noen merkelige dager, føler jeg at jeg mer eller mindre slår tilbake snart.  I den verden vi lever i er det så alt for lett å sette seg på bakbena og si, jeg gir opp. Er det noe jeg virkelig hater er det å gi opp, og er det en negativside ved meg, så er det at jeg kan noen perioder ta lett til de tankene selv. Det beste er når man kan være foroverlent, ha en innstilling som gjør at du ønsker å motta utfordringene istede for å skygge unna de, se løsninger i stedet for problemer. Det som også er viktig, vi lever i veldig "materealistisk" sammfunn, vi skal strekke og nå ganske så høy mål. Uten ros og konstruktiv krittkk klarer vi ikke alltid å se den personen vi selv er, våre svake sider og ikke minst våre sterke sider.
Uten denne tilbakemeldingen har vi lett for å føle at vi ikke lykkes, og da er veien rask til å "sette seg på bakbena" Men hvorfor bli så avhengig i alle andre? Jeg finner det veldig lurt å si til seg selv, hva som er de svake og gode sidene. Etterhvert som man blir flink til å rise og rose seg selv, for man en dypere selvinnsikt og en mere hel forståelse av oss selv som menneske. Vi kan også derfor streke oss lenger og gjøre oss bedre. Når det gjelder ris og ros er også risen en veldig viktig del, det er viktig at du kjenner på det om du har gjort noe som ikke er bra, ikke skygg unna din egen dømmende tanke for en dum handling.  Hvordan skal du ellers ikke gjøre det igjen?
Til slutt, hvorfor ikke gå ut å være den foroverlente? Du vil se alt på en positiv måte, og det finnes ikke noe som er bedre en positivitet? Det er akkurat det som gjør oss glade.. Gå ut, grip dagen om du vil og smil, le og gled andre. For med andre vil du også glede deg selv.

Det siste åndedrag...

I dag var vi nødt til å ta farvel med en høyt elsket dame. Du kom inn i mitt liv på din egen feiring av ditt jubileum, selv om det er ikke er mange år siden, har du virkelig satt dine spor i mitt liv. Det er med vondt hjerte jeg srkiver at du ikke lenger er med oss, og at jeg ikke lenger kan komme å besøke deg. Det er med tungt hjerte jeg ikka kan klemme deg, eller gå med dine hjemmestrikkede ulsokker. Det er med tungt hjerte jeg ikke lenger kan komme inn døren etter en kveldstur i hardt vær ved havet, og se dine øyne lyse opp av glede for at jeg er i orden og ikke tatt av vinden.

Er det virkelig noe jeg kommer til å savne er det dette, klemmene jeg fikk, de gangene jeg møtte blikket ditt over strikketøyet. Jeg vet med meg selv at du er på ett sted hvor du finner ro, tillhørighet, takknemmelighet og fred. Du vil aldri forsvinne helt fra oss, din historie vil alltid leve videre i oss som var rundt deg, din lærdom vil bli vår og som vi vil gi videre til våre barn.





The rain on my window...

Er ikke det fantastisk? Høre regne falle ned fra himmelen..? Så merkelig på en måte, høre vannet sildre på taket. Høre stillheten som kommer med regnet , den rene luften. Det er slike små ting som virkelig skaper glede.. Indre ro.

Det er etterlengtet.







What about game night?

Etter en bra dag med litt rolige syssler måtte jeg og miin roomie sette alle kluter inn og finne på noe.. Jeg la frem forslaget og lage middag, siden det var så lenge siden jeg har laget skikkelig middag. Jeg elsker virkelig og stelle i stans en skikkelig middag med lys og god mat!

Camilla var litt mere.." kan vi itje bare være her"? Jeg bare, neinei. Jeg tar frem penn og papir, so i did!



Etter en stor diskusjon og mange harde minutter ble mine gode forslag som :

- Nasjonalmuseet
- Astrup Fearnley
- Kino
-  Osv.Osv.


Hold dere fast.. Game Night!
Så da var det bare å slenge grytene på ovnen, finne frem nintendoen og løpe til butikken!



Det var en spenningsfyllt kveld med Mario, og det skal definnitivt gjentas!















Les mer i arkivet » April 2011 » Januar 2011 » November 2010
hits